Julemiddag med venner

Forrett: Avocado med løjrom, reker og rømme (gode gamle, og fortsatt knallgodt!)
Hovedrett: Andebryst i surkirsebærsaus (oppskrift kommer)
Gode oster

Gjeste: Lillian & Thore, Zhenia & Olav + lille Leo m egen meny!

Dugnadsmiddag 1. juledag

1. juledag arbeider vi hardt i vår familie, og alt dreier seg om 2. juledagsfesten i GT10. Noen er i GT10, noen andre steder. Men det arbeides og kokkeleres i alle kroker. I år samlet vi oss til dugnadsmiddag i U4, og siden det er første juledag, ble dugnadsmiddagen ikke helt lapskaus. Jeg hadde den store gleden av å kokkelere sammen med svoger Ronald, kokkeutdannet med flere år ved to Michelin-restauranter i Nederland... Særdeles lærerikt!

• Tors gravlaks a la 'nesten sushi'
• Ronalds siste rest-paté (oppskrift kommer, tror jeg nok)
• Hjortegryte med skogssopp og villeple-gelé. Alt a la Kolestrand. Servert med rosenkål og melne poteter.
• Gode oster

Gjester: Mams & paps, fam Halden & fam U4

Sandkaker

En moderat porsjon. Dersom du skal dele/ gi bort, bør du øke porsjonen.

250 gram smør

og 190 gram melis røres hvitt - gjerne i fôrprosessor

1 egg

60 gram malte mandler m/skall

375 gram hvetemel

Resten av ingrediensene has i melis/smør-blandingen.

Dekk til og la stå kjølig natten over

Trykkes ut i usmurte former.

Stekes midt i ovnen ved 185 grader i 15-18 minutter

Hvelves på et brett

Lagres i tett boks på tørt og kjølig sted. Eller fryses (tiner på fat).

Vitello Tonnato (kalvekjøtt med tunfisksaus)

Her er Tors variant av den italienske klassikeren. Dette er veldig godt bare med kjøtt og saus (til forrett eller koldtbord), og så kan det oppgraderes (som på bildet) til middag, med grønsaker og poteter eller pasta.

Kan serveres varmt eller kaldt.

Fint kalvekjøtt skjæres i tynne skiver, og stekes fort i olivenolje på ganske høy varme.

Serveres varmt eller kaldt, med tunfisksaus over. Pynt med persille og kapers.

Tunfisksaus

I matmølle:

• Saften av 1/4 sitron
• 1/2-1 ts lys dijonsennep (forsiktig!)
• 1 egg
• 1 eggeplomme

Spe med nøytral olje (f.eks. raps, ikke olivenolje) i tynn stråle mens maskinen kjører.
Spe til sausen har en kremaktig konsistens, men avslutt før den blir majones'ete (dvs litt gele-aktig).

Bland oppi, mens maskinen fortsatt kjører:

• 1 1/2 boks tunfisk (ca 200 gram)
• 3-5 italienske ansjosfileter
• 1-2 barneskjeer kapers og litt lake (forsiktig!)

Denne sausen er god til et koldtbord, og perfekt til til Vitello Tonnato.

Juksepostei

Dette er en blanding av to jukseposteier, Jans og Halvors. Det ble riktig deilig mat for husets hardtarbeidende herrer på Totenåsen i helgen.

Fin bruk av høstens selvplukkede traktkantareller!

• En stor pakke ferdig leverpostei, mild men grov
• Skogssopp, gjernetraktkantarell (ca 1 dl. forvellet)
• 4 sjalottløk - finhakket
• Litt bacon - finhakket
• Timian - frisk eller tørket
• Dash calvados
• Skvett fløte (ca 1/2 dl)
• Salt & Pepper

Damp fuktigheten ut av soppen, tilsett smør og surr sopp sammen med løk og bacon.
Tilsett posteien til pannen. "Bind sammen" med litt fløte.
Smak til med krydder, calvados, salt og pepper.

Nam-nam med rognebærgele og sylteagurk.

Victorias salatsuppe

Dette er en underlig suppe. Men veldig god.

Hvem skulle tenkt seg at koking av salat blir godt?! Oppskriften hadde en bekjent med seg fra et studieår i Frankrike. Jeg hadde glemt den, men klarte å grave den frem en dag med alt for mye salat i kjøleskapet.

• Et par salathoder (store og tette), gjerne assorterte sorter, alt fra kinakål til ruccola blir bra
• 50 gram smør
• Sukker og salt
• Mel
• 1 liter melk
• 1 beger Creme Fraiche
• Persille

Riv/skjær salaten i strimler.
Halvparten av smøret i bunnen av suppegryten.
Salaten legges lagvis med et dryss sukker og salt over hvert lag.
Smørdampes under lokk.

Lag tynn hvit saus av resten av smøret, mel og melk.

Hell den hvite sausen over salaten.
Tilsett 1/2 beger Creme Fraiche
Melk til suppekonsistens

La småkoke i 10-14 minutter. Husk å røre!

Smak til med sukker, salt og creme fraiche. Vær forsiktig med sukkeret, og uforsiktig med saltet!

Bordstabels

Bilde lånt fra BS til jeg får tatt av mine egne!

Bordstabels, eller bordstabelbakkels.

Her er en oppskrift min mamma Sissel har med seg, og den er en av de X slagene som "noen i familien" baker hver jul (vi driver rasjonell bakst, og deler på kakeboksene).

Historien om hvorfor og hvordan mamma fant frem til akkurat denne himmelske varianten, gjenstår å få høre. Den er antakelig god! Og sannsynligvis noe fra de gamle gårdskjøkkenene på Hedemarken.








400 - 500 g hvetemel
200 g smør
200 g sukker
2 ss kremfløte
3 eggeplommer
 

250g malte mandler ( jeg synes ikke det er nødvendig å skålde dem)
250 g melis
3 eggehvitter
 
Sikt hvetemelet i bollen.
Smuldre smøret i melet-
Tilsett sukker, kremfløte og eggeplommer (spar hvitten til mandelmassen) og arbeid deigen godt.

Sett den kaldt en times tid.

Pisk eggehvittene stive, tilsett melis under videre pisking og rør til slutt inn mandlene.
 
Kakedeigen kjevles tynt og skjæres i lange smale kaker ca 2.5 x 12 cm.

Legges på plate på bakepapir og stekes ved 180 grader i ca 6 min. Skal bli lyse gule, ikke brune.

Midt på kaken legges så en strime av mandelmassen, kakene settes i ovnen igjen og får stå til mandelmassen er tørket . Det tar ca 1,5 timer ved 70 grader.
 
Jeg synes ikke det gjør noe om mandelmassen ikke er helt tørket, men da blir ikke kakene sprø. De smaker bedre, men er vanskeligere å oppbevare.

Peppernøtter - Med Bertha Ree til julelykken

Peppernøtter med rosenduft!

Oppskriften kan med hell halveres! Denne er av typen "Storgård med mange juleselskaper".

Bertha Ree (1880-1966) var min oldemor. Prestedatter og legefrue, men kom i likhet med sin mann med opphav fra ganske store gårder på Hedemarken med minst sju slag til jul.

Men hos oss i U4, noen generasjoner senere,  er dette den ene julekaken det ikke blir rester av. Sklir ned til kaffe og rødvin, i selskaper, på jobb og hjemme!

Det er også den ene julekaken som alltid lages, enten det blir ett eller sju slag... Vi steker noen brett av den digre deigen nesten hver kveld i adventstiden. Og da blir det jul, uansett.

Ingrediensen rosenvann var lenge en nøtt. Solgtes kun som hudvann for eldre damer på gammeldagse apotek. Nå har innvandrerbutikkene reddet oss. Friskt rosenvann kan til enhver tid skaffes. Og bør fornyes - om ikke hvert år - så hvert annet. Den friske blomsterduften av julebaksten er verdt de få kronene!


1 kilo mørk sirup
250 gram sukker

* Dette smeltes i en gryte og avkjøles

250 gram skollede og finhakkede mandler
Knapt 1 kilo hvetemel
7 gram malt kanel
5 gram malt nellik

* Dette blandes og blandes inn i den avkjølte massen.

* La deigen stå i en time

15 gram rosenvann
15 gram natron

* Dette blandes sammen, og røres så inn i deigen

Deigen arbeides godt og legges til nedroing minst et døgn i kjøleskapet.

Trilles til små kuler som stekes langsomt ved svak varme (100-120 grader). Steketid varierer fra ovn til ovn.

Det kan ta noen brett før du finner formen. Peppernøttene skal være mørkt gyldenbrune, men ikke svidde.

Fall ikke for fristelsen til å lage dem store. Her er det små, himmelske munnfuller som teller!

Gulrotsuppe med koriander

Den nye favoritten!

Hentet fra Dinmat/aftenposten.no og høyt elsket i U4...


Dessuten perfekt dugnadsmat i suppetermos!








9 middels gulrøtter - helst økologiske
1 1/2 løk
4-6 skrelte hvitløksfedd
1-3 selleristang
Olivenolje
12 dl hønsekraft eller grønsakbuljong, eller blandet
1/4 siton
Salt & pepper
Frisk koriander

* Rens og grovhakk gulrot, løk og selleri
* Surr dette blankt i en gryte sammen med hele hvirløksbåter og noen kvaster fersk koriander
* Tilsett kraft
* La koke til mørt, ca  35-40 minutter. Koketiden litt avhengig av tykkelsen på gulrotbitene
* Mos suppen med stavmikser, evt i matmølle

*Smak til med salt, pepper og sitronsaft

Serveres med rikelig fersk koriander og godt brød

Rognebærgele

Bilde fra Kolestrand, høstferien 2008.
Rognebær og villeplegele

La rognebærene få en frostnatt på seg, så blir de mildere og søtere. Men da slår gjerne trosten til.

Så lur deg heller til en frostnatt ca 1 døgn i fryseboksen ;-)
Bonus er at du kan ta bærene når de er fullmodne, men fortsatt pene.

Rens bort tørre og råtne bær.

Kok bærene med 1 dl vann pr kilo bær til de safter seg godt.  Bærene bør ikke koke i stykker (da blir geleen uklar, men like god).

Sil saften fra. Mål den opp, og kok opp med 1/2-3/4 kilo sukker per liter saft (jeg foretrekker minstemålet).

Kok geleen i ca 5 minutter uten lokk. Skum godt av.

Ta geleprøven: Hell litt av den varme geleen på en iskald skål, og la den stå til den er kald. Trekk skaftet av en sleiv gjennom geleen. Hvis den rynker seg, er geleen klar. Kan evt koke litt lenger. Worst case: Juks med litt gelepulver a la Certo. Men det skal ikke være nødvendig. Rognebærgele trenger heller ikke å være veldig stiv.

Fyll på varme glass. Perfekt julegave!

Mildere variant: 1 del epler, 2 deler rognebær.

Sopp - behandling og oppbevaring

Dagens sopptur ga flere kilo piggsopp og traktkantarell, med noen vanlige kantareller som skjønnhetsåpenbaring innimellom.

Dypfryst sopp
Dette er det jeg vanligvis gjør:

• Rens soppen, skjær den i biter.
• Varm opp til kokepunktet så kraften trekkes ut.
• La soppen koke i kraften til det blir tørt - men ikke stekt
• Avkjøl.
• Putt i plastbegere og plasser i fryseren.

Visstnok kan kantarell, traktkantarell, sjampinjong og fåresopp fryses direkte uten forvelling, men det må være en nødløsning.

Noen foretrekker å fryse i kraften (altså ikke la det bli tørt) - dette mener jeg ofte gir bitter ettersmak.

Tørket sopp
 Dette har jeg gjort med traktkantarell, og det fungerer utmerket.
Skal visstnok også egne seg for matrisker, steinsopp og svart trompetsopp, men det har jeg ikke selv forsøkt. Vanlig kantarell: Egner seg ikke for dette.

• Rens soppen (NB! Ikke skyll i vann)
• Tre litt rause biter på lin- eller bomullstråd, f.eks. med stoppenål
• Heng soppen luftig (vedfyrt kjøkken perfekt), men IKKE i sol
• Alternativ: På svak varme i stekeovn
• Når soppen er helt tørr, legges den enten på mørke glass eller rett inn i mørkt skap. Lokk på!

BRUK:
Legges i vann flere timer før den skal brukes. Bløtleggingsvannet brukes som kraft.
Man kan også knuse en bittelit par spiseskjeer (en bitteliten neve) tørket sopp i hånden og smaksette en saus, særlig til vilt.

Curry Pickles

Sylteagurkene er her. Nå er det på tide å legge dem på glass, gjerne med tanke på vertinnegaver eller julegaver. Oppskriften er en modifisert utgave av svigermors fra årene hun bodde i Washington. Gir 1 1/2 - 2 liter pickles, og kan ganges opp hvis man skal ha mer enn til egen bruk.

• 2 kilo sylteagurker i tynne skiver
• 1 middels løk i tynne skiver
• 1 ss salt

Legg agurker og løk i en stor bolle.
Strø over salt.
Dekk med vann og la det stå i 3-5 timer.
Sil av vannet.

• 8-9 dl edikk (du tror dette er for lite, helt til du ser hvor mye vann agurkene avgir ved oppvarming)
• 250 gram sukker
• 3 ss god karri
• 2 ts sellerifrø (dette får jeg ikke tak i denne gangen. Prøver uten)
• 3 ts sennepsfrø
• 2 ts hel sort pepper
• 1 grønn paprika i tynnne skiver

Bland dette i en stor kjele.
Tilsett silt agurk og løk.
Varm langsomt opp til kokepunktet. Rør jevnlig, godt, men forsiktig, så alt blander seg
Ha på varme, steriliserte glass. Agurkene skal dekkes med væske til topps.

Enjoy! Herlig til leverpostei...

Tyve nordiske retter, du skal smage, før du dør

Uha. Her var det mye rart. Men gøy å lese!

Mulligatawny

Inspirert av lunsj i sommer på Sogndalstrand måtte hjemmelaget Mulligatawny-suppe prøves. En av rettene i Grevinnen og hovmesteren.

Hønsekraft
1 høne
1 gulrot
Litt sellerirot
Litt persillerot
Laurbærblad
Pepperkorn

Dekk med vann. Kok kraft på dette. La småkoke/trekke i ca 2 timer. Sil av. Kast alt unntatt hønsekjøttet. Ta av en liter av kraften til suppen. Reduser resten av kraften til ca 1/3. Avkjøl og frys ned i isterningspose. Da har du en herlig hønsekraft til senere.

Suppen
2 ss karri
1 eple -revet
1 løk - finhakket
1 ss tomatpuré
Dette stekes i smør eller hønsefett.
Tilsett 2 ss hvetemel
Hell over 1 liter hønsekraft
Kok opp, og la småkoke i ca 10 minutter
Bruk stavmikser til suppen er jevn.

Tilsett:
1 dl fløte
1 boks kokosmelk
Kok forsiktig opp.
Smak til med salt og karri.

Kort før servering, tilsettes:

Strimlet hønsekjøtt fra 1 høne
Litt kokt ris, et par never
100 gram grønne linser, ferdig kokt


Serveres med godt brød. Nam!

Sloe Gin

Forhåndsvarsel: Bærene modner i september!

• 1 flaske gin (75 cl)
• 1 pund slåpe (drøy halvliter)
• Lik mengde sukker

Frys ned bærene
Prikk hvert frosne bær 5-10 ganger med en stoppenål
Ha bær, sukker og gin på et stort, tett glass

Glasset rystes 2 ganger pr dag (bør stå på kjøkkenbenken ;-)
Siles gjennom saftklede 14 dager før jul

Slåpelikør med gin er populært i England. Denne oppskriften fikk jeg av Muriel Wray fra Hull i 1993. Vi var på bryllupsreise i Burgund, og traff der Muriel og ektemannen, som var på sølvbryllupsreise. Det ble jo veldig romantisk, så vi delte både 2 og 3 glass med Muriels sloe gin i en vakker hage bak vertshuset i Beaune der vi overnattet.

I Norge vokser slåpe helt ute ved kysten i Sør-Norge, ofte langs stier og nær kulturlandskap. Lett å finne vestover til Kristiansand, men finnes videre vest og nordover til Hordaland. Bærene vokser på store busker/små trær, og disse er tornete. Bærene likner på bittesmå plommer og er matt blå. Blir mer blåsvarte og nærmest skinnende når du gnir på dem. Bærene modner i løpet av september, avhengig av vekstforhold. Selv om de er modne, er bærene harde.

2014: En usedvanlig varm og fin sommer har gitt stor og tidlig slåpehøst, samt ekstra store bær. Vi hadde så mye at vi måtte finne på noe mer enn den årlige Sloe Gin. Se her for oppskrift på slåpe- og eplegelé!

Heggebærlikør

Nå er heggebærne modne. Ut og plukk!!

Min gamle oppskrift krever 96% sprit, og det er det dessverre vanskelig å få tak i på lovlig vis.

• Bruk morter eller hammer på en liten neve (ca 1/2 dl) bær, slik at stenen blir knust (dette frigjør en fin bitter smak, som gjør likøren drikkenes for mannfolk)
• Fyll modne heggebær på et stort Norgesglass. De knuste bærene fordeles jevnt.
• Når glasset er nesten helt fullt, hell på sukker slik at alle hulrom fylles.
• Hell på 60% sprit til glasset er helt fullt.
• Lukk glasset godt. Rist og snu på det et par ganger daglig til sukkeret er helt oppløst.

• Etter 2 1/2 måned siles bærene fra. Tilsett vann slik at det blir ca 40%. Vent noen dager og smak så til med sukker.
• Vær forsiktig med sukkertilsmakingen. Dette bør gjøres med visse mellomrom, så man sikrer at det ikke blir unødig søtt.

Denne likøren blir god til jul, og himmelsk til påske. For ikke å snakke om neste jul!

Årets heggebær ble plukket i Kolestrand, supplert med bær fra Eikelandsvegen, der det bugner.

Johannesurt - Dram

I dag har jeg plukket johannesurt, eller prikk-perikum med Eline. Den bør omsettes til dram. Prikk-perikum blomstrer lenge, så sjansen er der hele sommeren.

Det finns flere perikum, og de vokser over alt. Den rette finner du ved å knipe på blomstene. Blir du blåbær-rød på fingrene, har du funnet den rette!

Fyll opp et glass med blomster.
Fyll opp med sprit. 60% eller vodka.
La stå på kjøkkenbenken 3-6 dager. Rist hver gang du går forbi.

Sil fra. Nå har du en vakker rubinrød essens.

Nyt fargen en måneds tid. Så tynner du ut med mer 50/50 sprit og vann til den er ganske blek. Da er den mindre vakker, men smaker bedre!

La drammen stå ca en måned til. Så er den klar til konsumering!

Hjemmelaget is på en-to-tre

Tors oppfinnelse fra en nødssituasjon for noen år siden. Gjestene ventet på desserten, og vi hadde glemt dessert...
Man tager:

• Frosne bær fra fryseren, gjerne sukrede. Stikkelsbær blir aller best
• Kremfløte
• Sukker etter snak og behag

Dette kjører man i matmølle (med kniver). Knuste frosne bær skaper iskrem av dette! Nydelig!

Rabarbra og jordbær...

Det er pinse, vi er på Vestlandet. Det er rabarbrasesong og jordbærene har begynt å komme...

• Trekk av trevlene fra rabarbrastilkene.
• Del opp i biter på ca 2 cm
• Kok opp i raust med vann
• Slå av vannet (her kvitter du deg med litt beskhet og bitterhet ;-)

Kok opp i nytt vann (mindre denne gangen). Når bitene er mer eller mindre oppløste, smaker du til med sukker og tilsetter litt potetmel rørt ut i litt vann. Min favoritt er så å tilsette litt jordbær, gjerne de fra desserten i går, som er litt slappe, men fortsatt gode.

Også fløte da, selvsagt.

Kje i hagen

Solskinnsdag med hagearbeid. Mens vi ventet på et langtidsstekt kjelår som sto i ovnen på lav varme, - innsmurt med honning og kaffepulver. Sistnevnte ble veldig vellykket: Blandet finmalt espresso-pulver med god honning og smurte det litt tykt på hele låret. Det ga en spennende og 'crispy' overflate, som skal gjentas på lammesteker.

Utrolig nok ble kjøttet denne gangen ikke så saftig. Hadde jeg ikke kjøpt "kje" kunne jeg bannet på at det var en utgammal bukk.

Men middagen ble mer enn reddet av godt selskap og godt tilbehør: Bønnesalat.

Fruktfatet gjorde seg også meget godt, og får bli billedbeviset på en fin dag i hagen.

Appelsinkake

En kake som passer til vår generelt og påske spesielt.
Saftig og god appelsinkake med valmuefrø og appelsinsirup til.

Litt forsinket i forhold til påsken, blir kaken med til hageselskap hos Ive & Jan.

Severes kaken alene, bør den ha følge av litt krem, rømme eller iskrem.

• 200 gram romtemperert smør i terninger
• finrevet skall av en middels appelsin
• 2 dl sukker

Røres lyst og luftig.

• 3 egg, blandes inn, ett av gangen

*******

• 5 dl hvetemel
• 1,5 ts bakepulver
• 4 ss valmuefrø

Tilsettes smørblandingen

• 1,5 dl appelsinjuice
• 2 dl melk

Tilsettes deigen. Alt blandes godt.

Røren helles i smurt springform og steker midt i ovnen ved 160 grader i ca 1 time. Sjekk med kakepinne om kaken er ferdig.

Mens kaken steker, lager du appelsinsirup.

Appelsinsirup

• Finstrimlet tynt skall av 1 appelsin
• 2,5 dl appelsinjuice
• 2,5 dl sukker

Kok opp og la putre i 5-6 minutter.

Ta kaken ut av ovnen, og hell over 1/2 parten av appelsinsirupen mens kaken er varm.
Kaken avkjøles så på rist.
Resten av appelsinsirupen serveres avkjølt til kaken.

Royale Muffins

Den dagen kommer neppe, da jeg baker prinsesse-muffins. Trur eg. Men hvem vet?

Her er de Pinar bakte til jobben, i anledning et visst bryllup. Og her er en oppskrift fra [Kjøkkentjeneste].

Tunfisksalat

Tor lager en deilig og våt tunfisksalat. Bør spises med gaffel, men er nydelig til frokost og lunsj, med brød til. Tilsetter man kokte poteter, har man verdens beste grill-tilbehør.

• Tunfisk i olje (ta med oljen fra boksen) - deles opp i småbiter
• Sitron - presses
• Salt, pepper
• Litt hvitløk
• Frisk koriander
• Løk (gjerne rødløk)
• Små tomater
• Svarte oliven
• Kapers

Tilslørte bondepiker (Burka-Ruth)

Bakgårdsfest på påskeaften! Foreldre til kommende ungdomsskole-elever på Marienlyst var invitert til Cecilie og Modes bakgård. Herlig tapas-mat fra Spania-rekonvalesensen til Cecilie. Og desserten...

Cecilie erklærte at denne desserten nå er forbudt i Frankrike, men fortsatt tillatt i Norge... Denne oppskriften er ikke fra Cecilie, som opererer Uten Oppskrift, men fra hva jeg så og opplevde.


Cecilies Burka-Ruth

Lag på lag med:

• Brødrasp/kakesmuler stekt i smør med sukker. Avkjølt
• Tynt rabarbrasyltetøy. Avkjølt
• Oppskårne jordbærbiter som har fått safte seg i sukker
• Pisket krem

Avsluttes med krem. Pyntes med hele jordbær, og f.eks. som her: kandiserte roser og fioler

Påskesuppe med gul paprika

Bildet passer til oppskriften, bortsett fra at det IKKE
er rømmeklatt i min oppskrift

I år har jeg ikke laget mammas påskesuppe, men jeg har rappet et bilde fra nettet og bringer i det minste oppskriften på denne nydelige suppen i påsken!

Suppen er slett ikke påskeavhengig, men passer selvsagt ekstra bra i den gulfarvede høytiden.

Her er også gode triks for skrelling av grillet paprika!

• 7 store gule paprika
• 8 sjalottløk
• 1 liter god grønsaksbuljong
• 3 dl kremfløte
• salt, pepper
• grønn pesto (basilikum)

Grilling av paprika

• Del paprikaen i to, rens dem (fjern stilk og frø)
• Grill paprikaen under grillen i ovnen med "skinnsiden" opp. Følg godt med. Paprikaskinnet skal ha noen mørkebrune vabler når de er ferdige.
• Fisk dem ut av ovnen og ha dem direkte opp i en plastpose, som lukkes tett.
• Fisk paprikaene ut av posen når det er mulig å håndtere dem med hendene (men fortsatt varmt)
• Nå er det lett å fjerne skinnet!

Suppen

• Skjær paprikaen i mindre biter. Kjør til jevn masse i matmølle.
• Hell paprikamassen over i grønsaksbuljongen og varm opp.
• Tilsett fløten og la det hele koke sammen i norn minutter.
• Smak til med salt og pepper.

Garnér med grønn pesto, gjerne direkte i porsjonsskåler.

Vendelas påskekake

Denne bomben av en kake ble Vendelas mamma servert i Østerrike i unge år, og hun fikk med seg oppskriften hjem, sammen med en valmuefrøkvern. (google poppy seed mill/grinder).

Jeg har fått være med på å lage denne sammen med Vendela noen år, og føler meg nå voksen nok til å prøve selv om det skulle knipe! Årets ble laget på palmelørdag.

Kaken er sjeldent syndig, tar tid og lage, og blir vanvittig mektig og god. Små stykker anbefales. Og viktig: Kaken tåler en tur i fryseboksen, samtidig som den er holdbar gjennom en påskeferie på hytta.

Mørdeig

• 30 gram sukker
• 150 gram hvetemel
• 60 gram smør i terninger - smuldres i mel og sukker
• 2 eggeplommer - knas hurtig inn i resten

Smokkes ned i en vanlig springform. Det holder å kle bunnen.
Stekes halvferdig, ca 8-10 minutter på 200 grader.

Valmuefrø-fyll

• 70 gram sukker
• 140 gram romtemperert smør
• 4 eggeplommer

Røres hvitt.

• 120 gram valmuefrø finmales i valmuekvern, evt matmølle med litt fuktighet. Morter tar for lang tid. Men de må males og avgi fuktighet - "grapsete" som det heter på sørvestlandet.
• Finrevet skall av 1 appelsin
• 1 ts kanel
• 1 ts vaniljesukker

• 40 gram griljermel

Blandes sammen, og tilsettes smørblandingen.

• 4 eggehviter
• 70 gram sukker

Vispes kraftig og vendes inn i valmuefrøblandingen med slikkepott.

Hell denne røren over den halvstekte mørdeigen. Stekes 30-35 minutter ved 200-225 grader.

Rom-behandling

• Snitt et rutemønster i kaken med skarp kniv
• 1-1 1/2 dl rom helles over lunken kake og trekker inn

Aprikosmarmelade

• 250 gram tørket aprikos
• 1 dl sukker
• Litt vann

La småputre lenge, gjerne gjennom hele prosessen over (1-2 timer).
Varm marmelade helles over kaken etter rom-behandlingen.

Sjokoladeglasur & pynting

Oppskriften er til 1 kake!

• 1 plate mørk kokesjokolade
• Litt kaffe
• 50-75 gram smør
• 3-4 ss melis

Smeltes forsiktig i gryte. Helles over kaken.
Strø over kandiserte fioler når glasuren fortsatt er våt, men ikke så varm at de drukner.

Kaken avkjøles helt før servering.

Min gamp

Dette er et innlegg av hobbykokken Per A. Borglund fra A-magasinet 29. oktober 2010. Jeg har klippet det ut på gammeldags vis, og ventet (hittil forgjeves) på at det kommer på nett. Siden denne bloggen er såpass privat, tillater jeg meg å gjengi det. Ordrett, men forkortet. Mitt "bidrag til åndsverket", er at jeg pinadø har tastet deler av artikkelen, og at jeg setter det inn i min egen sammenheng, der jeg lurer fælt på hva det er med hesten i norsk kosthold (se bl.a. denne lenken):

Min gamp

Spiser du dyrekjøtt, er det slett ikke usannsynlig at det er en gammel traver du setter til livs.

JEG ER rett og slett ikke glad i hester...
[...] Så fort det dukker opp ytre- eller indrefilet av hest i min lokale kjøttdisk, skifter jeg mening. Det mørke kjøttet, nærmest rustrødt i fargen, er mørere enn det meste. Smaken skiller seg egentlig ikke dramatisk fra storfe, men konsistensen er overlegen [...]

Og tilgangen på hestekjøtt er bedre enn man skulle tro. En slakter kan som regel skaffe. [...] Og ikke nok med det: Du blir ikke blakk av å fortære Blakken. En kilo ytrefilet koster rundt 200 kroner, 150 mindre enn av ku og okse. Indrefilet av hest koster ca 250 kroner, mot nesten det dobbelte [...].

SISTE VERSET? Hvert år slaktes det et sted mellom 1000 og 1500 hester i Norge, beregnet på å bli mat for mennesker. Og det er faktisk, bokstavelig talt, gamle travere det er snakk om.  Eller ridehester. Såkalte sportsdyr som ikke lenger yter det de skal, eller er blitt såpass skadet at alternativet er å "sitte på benken" resten av karrieren. Samtidig blir det vanskeligere og vanskeligere å få de avdankede idrettsstjernene gjennom det nåløyet de må passere for å bli menneskemat. [...] Nye EU-regler vil bidra til at vi sjeldnere og sjeldnere kan sette tennene i en biff av gamp.

Stjernekokk Eivind Hellstrøm har i en av sine bøker røpet litt fra den tiden han var i kokkelære på Grand Hotel i Oslo. Unge Hellstrøm var forfremmet til assisterende sjef for kjøttboden, og måtte love ikke å avsløre at Grands biff med løk var laget av hestekjøtt, og at wienerschnitzlene strengt tatt kom fra gris og ikke kalv.

Begge deler avr greit, helt til kjøkkenet en dag gikk tom for hestebiff og i stedet serverte ku og okse. Klagene kom haglende fra spiselsalen, skriver Hellstrøm. "Helvete brøt løs. Seige biffer kom i retur i mengder, og vi ble anklaget for å servere seigt hestekjøtt. Sannheten var jo omvendt. Hestekjøttet var mørt som smør og en virkelig bestselger som biff med løk".

SKIFTET MENING. I førkristen tid ble hester ofret til gudene, men dyret ble spist under den påfølgende offerfesten. Da kristendommen ble innført, kom det samtidig forbud mot å spise hestekjøtt, og den som trosset dette, ble bøtelagt av biskopen. Forbudet mot hest som menneskeføde ble opphevet ved reformasjonen på 1500-tallet, men motviljen mot den som slaktet og spiste hest, satt i lenge. Først på 1800-tallet kom hesten igjen på menyen, og pussig nok gikk prestene denne gangen i spissen i kampen for at folk igjen skulle spise gampen! [...]

Mer av artikkelen kommer. Men dette var det viktigste!

Spansk tomatsuppe

En hverdags- og  hyttefavoritt, og også en fin kveldsrett med godt brød til. Den kan bli mild eller sterk, avhengig av kokken. Og lett eller mektig, avhengig av tilbehør ved bordet, og er derfor super om du får sene gjester du ikke vet om har spist.

Denne lærte jeg av studiekamerat Cecilie på jussen for veldig lenge siden.




1-2 løk - stekes blanke i olivenolje
2 fess hvitløk steker med
2 gulrøtter i skiver has i
3 halve bokser tomater has i
1 liten boks tomatpuré
Litt sterk buljong
1-2 finsnittet paprika
Evt. litt chili
Urter, tørkede eller friske: Timian er et must, ellers fritt valg
Laurbærblad
Tabasco
Rødvinsslant
Raus persillekvast rett før servering

Serveres med godt brød, masse rømme, hardkokt egg og revet ost (cheddar, parmesan)

Hesten i norsk kosthold

Når Blakken dør

Æreskulturen volder myndighetene bekymring. Det er ikke første gang.

Erling Sandmo

DE DØDE HESTENE ble liggende og råtne. I januar 1759 grep myndighetene i København inn og skrev til borgerne i Trondhjems stift at bønder som ikke flådde og gravde ned hestelikene, skulle straffes med bøter. Ved gjentatte forseelser kunne de sendes på straffarbeid i et år. Det samme gjaldt for folk som hånet hesteflåerne.

Lite skjedde. I 1794 kom det en ny forordning for hele landet. Den skjerpet bøtene for dem som fornærmet de døde hestenes eiere. Hvis noen vegret seg mot å betale, skulle de settes i gapestokk eller halsjern en kirkesøndag til spott og spe.

DET LIGGER ET skjult verdensbilde i disse merkelige bestemmelsene. Norge på 1700-tallet var et samfunn med sterke æreskodekser, og noe av det mest nederdrektige noen kunne gjøre, var å flå hester. Vi vet ikke riktig hvorfor det var slik, men hesten var et hedensk dyr fra gammelt av. Da Håkon den gode gjorde sitt mislykte forsøk på å kristne nordmennene midt på 900-tallet, ville bøndene tvinge den paniske kongen til å ete hestekjøtt.

Og faktisk er det kanskje sånn at vi har «storfe» i de mørke spekepølsene, og det er bare nordpå de spiser hestebiff frivillig. I Sverige, derimot, ligger det mørkt, merket hestekjøtt i kjølediskene overalt. Jeg føler meg svimmelt norsk når jeg ser det, og går fort forbi.

Gjelding og flåing av hester var umulige oppgaver for skikkelige folk i gammel tid, og slikt arbeid overlot man til dem som var urene: tatere, dømte tyver, bøddelen og hans folk.
Slikt var skammelige gjøremål som bare kunne utføres av dem som allerede hadde mistet all ære, og andre mistet æren om de så mye som rørte ved de døde hestene.

Men midt på 1700-tallet var statsadministrasjonen bemannet med opplyste, fornuftige menn med nye ideer både om helse og økonomi, og de bekymret seg for smittefaren i de store, råtnende dyreskrottene som ble liggende der de falt, en haug av mark og tunge fluer. I tillegg mente de at det var penger å tjene for bønder som kunne garve hud og lage lær.

PROBLEMET VAR DE som hånet og baksnakket og som skydde all kontakt med hesteflåerne etterpå, siden de hadde gjort seg selv æreløse. Myndighetene så til slutt ingen annen råd enn å straffe krenkerne hardt: De kriminaliserte rett og slett hele
ærestenkningen.

De lyktes nok ikke helt. Fremdeles kvier vi oss for hestekjøttet, og «merreflåer» er ennå et brukbart skjellsord noen steder. Men det er ikke lenger slik at vi blir utstøtt om
vi spiser hest eller tar i en hud. Skulle det være noen som skuler eller mumler et eller annet, kan vi velge å heve oss over det.

Egentlig er det forbløffende. For bare noen få århundrer siden var det norske samfunnet gjennomsyret av ærestenkning. Tilværelsen var full av uskrevne - og noen skrevne – regler for hvordan man kunne oppføre seg uten å bli utstøtt og vanæret. Rettsprotokollene inneholder tusenvis av saker der folk krangler om tapt ære eller har slåss for å forsvare den.

Nå skjer slikt nesten aldri. Før var hele din sosiale identitet truet om du ble krenket eller gjorde noe andre regnet som æreløst. I dag trenger du ikke bry deg.

ÆREN ER NESTEN FORSVUNNET. Dels ble den fordrevet med makt, som i kampanjen for hesteflåerne. Vi er også blitt mye mer individualiserte: Kollektivet er ikke lenger rammen om vår selvforståelse. Men den viktigste grunnen til at æren er blitt borte, er at vi har fått en så dyp og sterk tillit til staten. Før var det slik at den som ikke forsvarte sin ære, tapte den. Den som ikke reiste seg og viste mot i en konflikt, var mindre mann enn før. Men i løpet av de siste århundrene har vi overdratt vår status til staten. Vi stoler på at den ordner opp for oss hvis vår stilling skulle bli truet eller hvis noen skulle forsøke å fordrive oss fra fellesskapet, og vi vet at vi ikke mister jobben om vi skulle finne på å ta med en hestebiff til firmaets grillfest: Slike situasjoner kan ikke oppstå i et samfunn der strukturen hviler på garantier og rettigheter, og ikke på renhet og ære. Den fortrøstningsfulle tilliten til makten er et bemerkelsesverdig resultat av vår fredelige historie.

Samtidig er den et naivt privilegium, og det er blitt svært synlig i løpet av de siste åra. Lenge har det vært sånn at ære har hatt betydning bare i små og marginale miljøer, typisk i hel- og halvkriminelle subkulturer. Der har man av naturlige grunner ikke hatt den store tilliten til myndighetene. Men nå hører vi igjen ærens språk, som når 13 år gamle jenter blir kalt hore i skolegården. Og nå er det ikke utgrupper vi snakker om.

ÆREN HAR VENDT TILBAKE. Den kommer nok utenfra, først og fremst, med befolkningsgrupper med røtter i områder der æreskulturen fremdeles er sterk. Men historisk sett er den ikke ny: I Norden har æren alltid vært et sikkert mål på innbyggernes mistillit til sine myndigheter og på folks tvil om at de blir sett og forstått av makthaverne.

Æresdrap, vold og krenkelser er med andre ord ikke bare tegn på skakkjørte tenkemåter - selv om de selvsagt er det også. De er varsler om menneskers avmakt og om deres mistillit til en stat som ikke ser dem.

Og denne gangen hjelper det ikke med gapestokk.

26. mars 2005, Dagbladet

------

Med denne minneverdige artikkelen av Erling Sandmo (som jeg endelig har klart å gjenfinne) tenker jeg at vi skal forstå den avskyen muslimer og jøder føler i forhold til svinekjøtt. Og samtidig ta en titt på hesten som mulig matvare. Sitter litt langt inne, kjenner jeg...

Krabbe med asiatisk marinade

Denne oppskriften fra Yngve Ekern prøvde vi første gang i Risør i oktober i fjor, og nå er den testet på nytt. Den holder veldig godt.

Dette er noe for deg som synes det kan bli litt meget med at skalldyr alltid må serveres med sitron, majones og loff.

1 kg krabbeklør

2 dl mild olivenolje

1 fedd hvitløk

1 chili

1 bit frisk ingefær, fingerleddstor 

2 sitron

godt med koriander og persille

salt, pepper

 

• Knekk krabbeklørne lett. Ikke med hammer (den er til spiker), ikke med nøtteknekker (den er til nøtter), men med den ikke slipte baksiden av en stor tung kniv. Et fast og bestemt slag på kloen, so vil skallet dele seg pent, ikke knuses. Fordel dem tett i en dyp form.
• Skrell og finhakk, eller helst mos, hvitløken. Finhakk chilien, uten frø. Skrell og finhakk ingefæren. Ha olje i en bolle sammen med dette og press over sitronsaft. Skjær også fine strimler av skallet og ha det i. Finhakk halvparten av urtene og bland i marinaden. Pluss på med rikelig pepper og litt salt.
• Hell marinaden over klørne og la dem stå kjølig minst en time. Vend på dem et par ganger.
• Server med loff og majones.

Salat med byggryn

Deilig og matig salat, deilig alene som smårett med brød til. Eller med kjøtt eller fisk (erstatter både grønsaker og potet/ris/pasta). Perfekt når kjøtt eller fisk er mektig eller mye, og man trenger å skjære litt ned på helheten i måltidet.

Denne gangen servert sammen med kylling stekt med sitrus og sennep (kommer).

• Byggryn (må legges i vann over natten, kokes og avkjøles)
• Tørkede tranebær, gjerne delt i to
• Kjernene av 1/2-1 granateple
• Vårløk
• Perletomater
• Lettkokte og avkjølte aspargesbønner
• Agurk

• Evt hardkokt egg - vaktelegg er luksusvarianten!

Vinagraitte

• Olivenolje
• Hvitvinsedikk
• Litt honning
• Salt og pepper

Kylling i dill med sopp og reker

Hroar Deges bok Mat for venner ble utgitt første gang i 1964, og var en innføring i eksotisk kokekunst for nordmenn. Denne boken fikk stor betydning, i hvert fall i min familie. Mitt eksemplar har jeg arvet fra tante Wenche.

I november 1972 var jeg 8 år gammel, og min mor Sissel fylte 30 år. Gaven fra pappa Henning var en sort jerngryte, og festmiddagen skulle lages i denne gryten. Pappa og jeg kokkelerte denne retten. Jeg tror det var første gang jeg laget selskapsmat. I dag laget jeg denne retten om igjen (ikke for første gang) til gjester fra Auglend. Deilig. Gjengivelsen er noe justert.

Til 4 personer:

• 1 kylling (eller utvalgte kyllingstykker)
• 200 gram champignons
• 100 gram reker
• Maizenna
• Kremfløte (max 2,5 dl)
• Sherry eller hvitvin (1-2 dl)
• Dill (raus kvast)
• Salt, pepper og cayenne

Rens rekene og kok ut rekeskallene, slå noe av denne kraften sammen med litt fløte og la det koke inn.

Kyllingen deles opp, stekes i smør over middels varme. Salt og pepper kommer på.

Frisk sopp deles i fire, steker med kyllingen i vel 5 minutter, pudres med raust med klippet dill.

Slå over et glass sherry (vi foretrekker hvitvin) og kraft/fløte-blandingen. Rist det hele godt sammen og tilsett så meget fløte som ønskes til sausen  og la den småkoke til kjøttet er ferdig og sausen tyknet til med maizenna.

Ha så rekene i sausen og justér smaken med salt, pepper og cayennepepper, evt mer rekekraft.

Ris hører til denne retten. Gjerne villris.

Kylling med sitrus og peanøttsaus

Crossover og påfunns-asiatisk, for oss som liker peanøttsaus. Ikke helt fornøyd med peanøttsausen, så den gjengir jeg ikke. Ellers veldig godt.

Til 4 personer

1 stor kylling, f.eks. Priors 1,2 kilos (180 grader i 60 minutter). La hvile i 10 minutter før servering

Peanøttsaus i magen, samt masse koriander og båter/skiver av lime og appelsin. Klem saften av en båt av begge i magen før innstapping av resten..

Smør fuglen utenpå med peanøttsaus. Tykkeste side av fuglen opp ved steking.

Ca 15 min igjen: Et par smørklatter på toppen, som kan smelte.

Mat og fred - eller Mat og krig

Dette er et kåseri mathistorikeren og kokebokspesialisten Henry Notaker holdt da Stein Tønnesson fylte 50 år i 2002. En perle som ikke bør bli glemt. Derfor legger jeg det ut her:

MAT OG FRED, var det stikkordet jeg først fikk, men vedkommende som ringte, føyde straks til: Eller kanskje mat og krig?

Ja, mat og krig gir umiddelbart flere assosiasjoner. Det er kanskje som i journalistikken, krig selger bedre enn fred, og passer i alle fall bedre i overskrifter. Og mer enn overskrifter kan man neppe vente i et ti minutters innlegg.

MARGARIN. Jeg har forstått det slik at jeg skal snakke om tre av jubilantens interesseområder i et og samme innlegg. Så la oss begynne med margarinen, som merkelig nok ble til i det landet som på 1600-tallet hadde gjennomført en kulinarisk revolusjon ved bruken av smør i matlagingen. En fredelig revolusjon. Margarinen var derimot et barn, eller i alle fall en nevø av krigen. Og den som stod bak var en meget berømt nevø, keiser Napoleon 3 som under opptakten til den tysk-prøyssiske krigen var bekymret over mangelen på smør. Han utlyste derfor en konkurranse om beste smørerstatning, og konkurransen ble vunnet av kjemikeren Henri Mège-Mouriès. Full kommersiell framstilling kom ikke i gang før krigen var over, men det var krigen og krigstruselen som hadde ført til den store satsingen.

SUKKER. Napoleon 3 hadde noen å slekte på når det gjaldt slike initiativ. Hans mer berømte onkel hadde i 1812 - da blokaden stanset innførselen av sukkerør - gitt personlig ordre om å sette i gang en storstilt dyrking av sukkerroer med etterfølgende sukkerframstilling. Dette var en måte å lage sukker på som tidligere hadde vært forsøkt sporadisk, men det var krigen som gjorde metoden til moderne masseproduksjon.

For norsk mathistorie ble napoleonskrigene av avgjørende betydning og satte igang en endringsprosess som skapte et nytt kulinarisk mønster i landet. Det skjedde ved at et nytt kornsubstitutt ble den grunnleggende basis i kostholdet: jeg tenker naturligvis på potetene. Potetene erstattet gradvis flatbrødet som akkompagnement til kokt fisk og kjøtt, de erstattet melet i kumper og kumler og ball, og de skapte en ny form for lefse - lompa.

POTETENE hadde vært kjent lenge. Norske soldater hadde smakt dem under deltagelse i sjuårskrigen i Tyskland, men stort sett var det idealistiske opplynsingsmenn som i den nye rotfrukten så en løsning for underklassen i kornmangelens tid. Men underklassen var ikke mer interessert i substitutter enn overklassens filantroper, de ville alle ha korn. Så ble forholdene drastiske under Napoleonskrigene, og flere og flere forsøkte seg i desperasjon på potetene, det var ikke så mange som fulgte Terje Vikens eksempel og rodde til Danmark etter korn.

Krigen er alle erstatningsvarers far og alle substitutters konge. Krig tvinger ofte fram nye produkter, også på matens område. Krigens oppfinnelser får betydning i fredstid. Er det et bevis på at krig også har positive sider ?

Kanskje det heller er enda et bevis på at store bevilgninger og investeringer nødvendigvis må gi resultater? Se bare på fotballklubben Chelsea.

HVA ER VIKTIGST: Å ta livet av folk eller å holde liv i folk ? På begynnelsen av 1900-tallet oppdaget britiske myndigheter hvor dårlig ernæringssituasjonen var hos arbeiderklassen, og de satte i gang tiltak for forbedringer. Årsaken var at de hadde sett hvor dårlig krigsinnsatsen var hos underernærte rekrutter. Også kanonføde må fores.Det var noe av dette Nordahl Grieg så i mellomkrigstiden i Whitechapels slum i London :

Whitechapels bleke unger gisper i heten: Mor,
kommer vi aldri på landet ? Vent til du en gang blir stor,
da skal du komme på landet, om du er fattig og lav
og se på det grønne gresset over en skyttergrav.

ELIZABETH I. Noen hundre år tidligere hadde en engelsk dronning forsøkt å legge om folkets kosthold på en måte som dagens ernæringsspesialister ville lovprist. Men hun var ikke opptatt av ernæring, hun var opptatt av krig. Hun skulle forsvare seg mot den store flåten som Filip 2. holdt på å bygge opp i spanske havner, og selv om Francis Drake gjorde sitt beste for å ødelegge den ved dristige raid, var ikke det nok. England måtte ha en stor flåte. For å få det måtte England ha gode sjøfolk. Og for å få det måtte England ha en stor fiskerflåte. men for å få det måtte folk spise mer fisk. Derfor vedtok parlamenet å gjeninnføre de fastedagene som gradvis hadde forsvunnet etter kong Henrik 8’s brudd med paven. Ikke bare fredagen, men også lørdagen skulle være fiskedag, og noen år senere tilføyde de onsdagen.

HERMETIKK. I krig gjelder det ikke bare å skaffe mat, men problemet er enda mer enn i fredstid å transportere maten over lange avstander og i store mengder. Da blir spørsmålet om holdbarhet av største viktighet. Det innså den franske regjeringen allerede i 1795, da den utlovet en pris til den som kunne komme opp med en effektiv konserveringsmetode. Svaret kom mange år senere, i Napoleons keisertid, i en avhandling av kokken og konditoren Nicolas Appert, "L'Art de conserver". Avhandlingen ble året etter oversatt til engelsk, men i England hadde liknende forskning allerede ført til konkrete resultater, muligens på grunn av industrispionasje, i alle fall var det grunntrekkene i Apperts metode som var fulgt. Bryan Donkin, en driftig engelskmann med minst én fot i jernindustrien erstattet flaskene til Appert med metallbokser og ble Stor-leverandør til den britiske marinen.

Hermetikken ble meget viktig under polarekspedisjonene på 1800-tallet. Matforskning ble i det hele tatt en vesentlig bestanddel av polarforskningen og senere av romforskningen. Begge deler er jo ikke annet enn fortsettelse av krigsforskningen med andre midler, som en kjent militærteoretiker kanskje ville ha uttrykt det.

Hermetikk som krigsrasjoner har vel aldri vært regnet som den fremste form for gourmetmat. Jeg er sikker på at jubilanten med sin kunnskap om Vietnam vet noe om amerikansk terminologi når det gjelder maten. Mitt eksempel er fra annen verdenskrig da matboksene til aksemaktene var utstyrt med bokstavene AM. Hos tyskerne ble dette straks til Armer Mann, hos italienerne til Asino morte, «dødt esel». Med andre ord, død mann på boks. Bakgrunnen for disse betegnelsene ligger nok i Storbritannia, der marinefolkene helt fra 1800-tallet hadde kalt boksmaten for Sweet Fanny Adams. Fanny Adams var offer for et grusomt mord i 1867. Hun ble hakket opp i småbiter.

Krigsmat er altså ikke gourmetmat. Allting var IKKE bedre under krigen. På Nasjonalbiblioteket har jeg i Krigstrykkavdelingen funnet følgende krigsmeny. Den er fra 1943:

Vel, den er foreløpig hemmeligstemplet.

Vårlam i sitronsaus

Dagens middag ble endret etter været. Lammeskankene ble bare delvis tilberedt som planlagt, for det vakre været med sol og løfter om vår gjorde at jeg fant frem og endret litt på en rett jeg pleier å lage i påsken: Tors vårlam i sitronsaus.

Vanligvis lages denne på fjellet, med lammekjøtt i terninger i en komfyr-gryterett. Denne gangen ble det hele langtidstilberedt i stekeovn på lav varme. Svært vellykket!

Dette er en ganske mektig rett, og perfekt etter skitur på vei mot en tidlig friskluft-seng...





Til 2-3 personer
Oppskriften holder fint til fire, da justeres bare kjøttmengden noe.

• To store lammeskanker eller annet lammekjøtt
• 3 dl hvitvin
• Litt god lammekraft
• Et par gulrøtter
• 8 små eller 4 store sjalottløk
• 5-6 fedd hvitløk
• Saften og skallet av 1 stor sitron
• Et par rause stilker frisk rosmarin (eller tørket)
• Litt smør
• Raust med persille
• 2 eggeplommer

Brun lammeskankene på alle sider i smør i en gryte. Gryten må tåle å stå i stekeovnen. La lammeskankene ligge i gryten, og hell over hvitvin og sitronsaft fra 1/2 sitron, samt litt god lammekraft. Kjøttet blir ikke dekket (ca halvveis opp).

Skrell løkene og del dem litt opp hvis de er store. Skrell og rens gulrøttene og skjær dem i litt store biter. Hvitløksfeddene deles i to. Legg alt dette sammen med hakket rosmarin opp i gryten. Salt og pepper.

Sett gryten inn i ovn på 150 grader. Der skal den stå med lokket på til kjøttet nesten faller fra hverandre, det vil si i minst 2-3 timer. Kikk innom og flytt litt på ingrediensene 2-3 ganger underveis, så alt får kontakt med kraften.

Imens lager du (f.eks.) hjemmelaget potetstappe og gjør klar sitronsausen.

Sitronsaus
Miks 2 eggeplommer med litt urter (rosmarin og timian er bra, og tørket går fint), salt og pepper, samt saften av 1/2 sitron
Skrell skallet av 1 sitron. Pass på at det bare er det gule av skallet. Det hvite blir ubehagelig bittert. Skjær/hakk tynne strimler. Blandes i eggemiksen.
Tilsett en god neve hakket persille.


Avslutning:
Ta gryten ut av ovnen og sett den på svak varme på komfyren.
Hell 1/2 dl av kraften fra gryten over i eggemiksen (som må ha sluttet å koke!). Bland godt.
Eggemiksen helles over i gryten.
Smak evt til.

Serveres f.eks. med hjemmelaget potetmos eller ris.

Nasi Goreng

I dag lot jeg slakteren bestemme middag. Jeg trengte noe som gikk raskt, men hadde ingen ideer. Tilbud på godt grytekjøtt...

Barndommens Nasi Goreng dukket opp i hodet. Enkelt, raskt, og kjempegodt!

Hos oss spiste vi det nok fordi tante var fra Nederland, tidligere kolonimakt i Indonesia. Populær familiemat, der man kan justere styrken ved bordet. Dermed også barnevennlig.

Interessant nok er oppskriftene på Nasi Goreng jeg finner på nett litt annerledes enn det jeg lærte i oppveksten. Og en del mer kompliserte enn jeg synes er nødvendig for å komme til den indonesiske himmelen. Men jeg ser at det burde serveres peanøttsaus til. Det tror jeg ville bli veldig godt, og skal prøve en annen gang.

Man trenger:

• 100-150 gram kjøtt pro pers. I dag brukte jeg oksekjøtt. Svin og kylling går også bra
• 1-2 chili, i dag brukte jeg 1 grønn (mildere enn de røde)
• 3-4 hvitløksfedd
• Sambal oelek chilipasta
• 3 sjalottløk eller 1/2 løk
• olivenolje
• ris ihht antall munner å mette (basmati er fint, men fritt valg)
• soyasaus (lys er best, men mørk går bra)
• fiskesaus (godt, men ikke nødvendig)
• grønsaker, f.eks. lettkokte aspargesbønner, erter og paprika i  skiver
• litt kål eller salat - i strimler
• 2-3 egg
• Persille
• Salt & pepper

Slik gjør du:

• Skyll risen (mengde som angitt på pakken)
• Bland 1 ss olje og 1 ss sambal oelek i en gryte. Varm opp, og stek risen i blandingen ca 1 minutt
• Tilsett vann, og kok risen etter anvisningen på pakken

• Stek kjøtt noen minutter i olje med litt salt og pepper (steketid "nesten ferdig": etter smak for oksekjøtt, gjennomstekt for kylling og svin). Ta ut av gryten.

• Kjør chili, hvitløk og løk med 2-3 ss olje i matmølle til den blir en "pasta".
• Stek chilipastaen i gryten der kjøttet ble stekt. Høy varme under omrøring i 3-5 minutter til den er gylden og litt hardt stekt.

• Tilsett risen og kjøttet i gryten der chilipastaen er. Sprinkle lett med litt soyasaus og fiskesaus.

• Wok grønsaker raskt i litt olje, sprinkle litt soyasaus og evt fiskesaus over. Tilsett til gryten.

• Visp egg med salt, pepper og persille. Stek i panne til en tynn "omelett", som skjæres i strimler og danderes over Nasi Goreng'en ved servering.

Serveres med ekstra Sambal oelek og soyasaus. Godt med øl til.

Salat med bakte rotgrønsaker

Deilig middag i dag. Sterkt inspirert av en byggrynssalat fra [kjøkkentjeneste], men jeg ville ha det med en gang, og ikke i morgen. Byttet derfor ut byggrynene med couscous, og serverte salaten lun til ovnsstekt kyllingfilet med bacon rundt maven.

Her er altså min versjon, men jeg skal prøve den med byggryn også!


Man trenger:
Couscous, kokt etter anvisning på pakken
Ovnsbakte rødbeter
Olivenolje
Hvitløk
Fersk timian
Ovnsbakte gulrøtter & kålrabi
Rødløk
Saft av en halv sitron
Persille
Aspargesbønner

Vinaigrette
3 deler olivenolje
1 del hvitvinseddik
Litt honning
Hvitløk
Salt og pepper etter smak

Tilbehør
Dijonsennep
Fetaost

Skrell rødbetene og skjær dem i forholdsvis tynne staver. Ha aluminiumsfolie i en ildfast form og legg rødbetene på folien. Hell over litt sitronsaft og olje. Riv et par hvitløksfedd over rødbetene og bland det sammen. Salte og pepre litt. Ha i litt fersk timian. Pakk folien sammen. Sett i ovnen på 180 grader varmluft i ca 30 minutter.

Gulrøtter og kålrabi skrelles og skjæres i staver og has i folie, slik som rødbetene. Ringle litt olje over. Legg pakken oppå rødbetene når de har stått inne i omtrent 30 minutter.

Lag vinaigretten mens grønnsakene er i ovnen. Bland den i den ferdige couscousen, så det får trekke en stund i gryten.

Bønnene skal deretter renses og kokes i ett minutt. Ha deretter over i en kjele med rennende kaldt vann, slik at kokeprosessen stopper opp. Da blir de perfekte i konsistensen. (Dette var et godt tips fra Kjøkkentjeneste. Takk!)

Skjær litt løk i tynne skiver og has i sammen med resten av grønnsakene - unntatt rødbetene. Bland inn persille. Legg på varmt fat (jeg brukte den ildfaste formen fra grønsakene). Tilsett rødbetene forsiktig til slutt. Etter dette: Ikke bland og styr for mye, da vil alt få samme farge som rødbetene.

Server med fetaost i små biter og dijonsennep.

Vendelas eplekake

Riktig god og ganske enkel eplekake til rund springform.

• 200 gram sukker
• 150 gram smør
• 2 egg

Sukker og smør røres hvitt. Tilsett eggene.

Deretter tilsettes:

• 200 gram siktet hvetemel
• 2 ts bakepulver
• 2 ts vaniljesukker
• Revet skall av en liten sitron

Deigen has i smurt, rund springform.

• 4 store epler i båter - legges pent oppi deigen

Strø over:

• kanel
• brunt sukker
• hakkede hasselnøtter

Stekes ca 1 time på 180 grader.

Cassoulet med couscous

Bildet yter ikke maten rettferdighet!

Denne er inspirert av Pascals Cassoulet (en tradisjonsrik sørfransk rett), men tilpasset og vridd mot Midtøsten. Litt til ære for egypterne, som har kvittet seg med Hosni Mubarak...

Ypperlig rett om man har en del kjøttrester. Det "må" være lam og krydret pølse, men ellers er mengde og sort avhengig av hva man har.

Lørdagskveld med Ingvild og Ulf på after-ski-middag. Her trengtes det kraft og tyngde. Vi hadde først dry martini og gode oliven. Så Cassoulet. Til dessert ble det ovnspannekake.

Til 4 personer:

• Ca 1 kilo kjøtt, hvorav ca 1/2 lammekjøtt og noe godt krydret pølse og litt flesk eller bacon. Eller "hvad man haver". I kveld ble det bankekjøtt i tillegg. Alt kjøtt i rause terninger.
• Hvite bønner og/eller kikerter
• 8 hele sjalottløk
• Hvitløk, 3-4 fedd - finhakket
• 2 gulrøtter og en liten sellerirot, skåret i staver
• 1 boks gode hermetiske tomater
• Litt tomatpuré
• Timian, rosmarin - frisk eller tørket
• Laurbærblad
• Skall av en halv appelsin, skrelt så minst mulig av det hvite kommer med
• Hel nellik
• Salt & pepper
• Lammekraft

1. Legg bønner og kikerter i vann natten over (eller bruk hermetiske, som først tilsettes mot slutten av koketiden)
2. Brun alt kjøtt unntatt flesk/bacon og pølse, og ha det over i gryte, sammen med de utbløtte og avsilte bønnene og kikertene (hermetiske bør man vente med)
3. Stek flesket og la hele skrelte småløk samt finhakket hvitløk steke med i noen minutter. Ha over i gryten
4. Tilsett tomater (med lake), tomatpuré, timian, rosmarin og laurbærblad
5. Stikk nellikspiker i store biter av appelsinskall. Ha i gryten
6. Kok ut stekepannen og tilsett til gryten
7. Tilsett mer lammekraft slik at det står rett i underkant av toppen på det som er i gryten
8. Legg på lokk. Kok opp, og la deretter trekke i ca halvannen time eller til kjøtt og bønner er møre
9. Selleri, gulrot og evt hermetiske bønner/kikerter trekker med de siste 20 minuttene
10. Pølse skjæres i biter, stekes og tilsettes gryten rett før servering
11. Ta opp appelsinskallet.
12. Smak til med salt, pepper, tørkede urter, gjerne bittelitt sukker og disjonsennep

Cassoulet serveres med godt brød og dijonsennep.

Midtøstenvarianten serveres med couscous (kokt med hel kanel og kardemomme, rørt opp med et par klatter godt smør) og harissa. Harissaen røres ut i kraft fra gryten på tallerkenen ved bordet. Da avgjør den enkelte hvor sterkt det skal bli (eller velger sennep i stedet :-)
Harissa kan være litt vanskelig å få tak i. Annen 'heit' chilisaus kan brukes, f.eks. Aci Biber. Ser at man kan lage det selv. Det skal jeg prøve!

Ovnspannekake med bær

Meget enkel og hurtig dessert. Tåler litt saftige bær: Perfekt for kirsebær eller smaksrike plommer. I kveld blandet jeg kirsebær og plommer, og det ble veldig godt. Etterfulgte Cassoulet.

• 500 gram kirsebær og/eller plommer uten sten
• 2 egg
• 75 gram (3/4 dl) sukker
• 75 gram (1 1/4 dl) mel
• 50 gram smeltet smør
• 1 1/2 - 2 dl melk

Legg bærene i en rund ildfast form

Visp sammen resten av ingrediensene til en passelig pannekakerøre. Hell over bærene.

Stek på 200 grader nederst i ovnen til den er gylden og fast.

Serveres varm, med vaniljesaus, kesam eller rømme.

Bønnesalat fra Midtøsten

Denne oppskriften er fra mammas hyttekjøkken ved Mjøsa, og et utgangspunkt for en "man tager hvad man haver"-salat. Er du hjemme, og har god tid, bruker du friske bønner, legger i vann, etc. Er du på hytta langt fra butikk, blir det veldig godt med hermetiske bønner.

Fungerer som "matig" salat på koldtbord, som følge til både kjøtt og fisk, særlig grillmat, spekemat eller en lett kjøttrett (erstatter både grønnsaker og potet, pasta e.l.), eller som en vegetarisk aftenrett med godt brød til.

• Noe grønt og ferskt, f.eks. aspargesbønner eller asparges - kokes møre
• Kikerter
• Assorterte hermetiske bønner (svarte, røde, gjerne grønne linser)
• 1 rød paprika
• 1 neve rosiner
• Grønne oliven (kan sløyfes)
• Litt rødløk eller sjalottløk, om du er i det hjørnet

Dressing

• 4 ssg od olivenolje
• 1 ss rødvinseddik (eller annen edikk, feks balsamico)
• 2 ts dijonsennep (kan sløyfes)
• 1-3 fedd finhakket hvitløk
• 1 ts malt spisskummin
• salt og pepper

Alt blandes, og settes kaldt noen timer eller over natten før servering, så dressingen får "satt seg".